Hva er menerstatning og oppreisning?
Menerstatning og oppreisning er to former for erstatning som skiller seg fra vanlig økonomisk erstatning. Mens økonomisk erstatning skal dekke konkrete tap, er menerstatning og oppreisning ment å kompensere for ikke-økonomiske belastninger.
Dette kan være forhold som smerte, varig skade eller krenkelser som ikke direkte kan måles i penger, men som likevel anses som så alvorlige at de gir grunnlag for kompensasjon.
Hva er menerstatning?
Menerstatning gis ved varig og betydelig personskade. Formålet er å kompensere for redusert livsutfoldelse og livskvalitet som følge av skaden.
Det avgjørende er ikke økonomisk tap, men hvordan skaden påvirker den enkeltes liv på lang sikt. Dette kan være redusert funksjonsevne, kroniske smerter eller andre varige plager.
For at menerstatning skal være aktuelt, må skaden være:
- varig
- av en viss alvorlighetsgrad
Vurderingen baseres ofte på medisinske vurderinger av skadeomfanget.
Hva er oppreisning?
Oppreisning er en form for erstatning som gis ved krenkelser, typisk ved forsettlig eller grovt uaktsom handling.
Dette kan være aktuelt i situasjoner som:
- vold
- trusler
- seksuelle overgrep
- alvorlige krenkelser av personlig integritet
Oppreisning skal kompensere for den belastningen handlingen har medført, selv om det ikke foreligger et økonomisk tap.
Forskjellen mellom menerstatning og oppreisning
Selv om begge er ikke-økonomiske erstatningsformer, er det viktige forskjeller mellom dem.
Menerstatning knytter seg til varig skade og redusert livskvalitet, og vurderes primært ut fra medisinske forhold.
Oppreisning knytter seg til selve handlingen og graden av krenkelse, og vurderes ut fra hvor alvorlig og belastende handlingen har vært.
Det er mulig å ha krav på begge deler i samme sak, dersom vilkårene er oppfylt.
Når har man krav på menerstatning eller oppreisning?
For menerstatning må det foreligge en varig personskade som har en viss alvorlighetsgrad. Det må også være årsakssammenheng mellom skaden og hendelsen.
For oppreisning kreves det som regel at handlingen er gjort med forsett eller grov uaktsomhet, og at den innebærer en krenkelse av den skadelidte.
I begge tilfeller vurderes dette konkret, basert på omstendighetene i saken.
Hvordan fastsettes erstatningen?
Størrelsen på menerstatning fastsettes ofte etter standardiserte satser, basert på graden av medisinsk invaliditet. Dette gir en viss forutsigbarhet i vurderingen.
Oppreisning fastsettes derimot mer skjønnsmessig. Det tas blant annet hensyn til:
- handlingens alvor
- belastningen for den som er rammet
- om det foreligger gjentakelse
Det finnes rettspraksis som gir veiledning for nivået.
Dokumentasjon og vurdering
Ved krav om menerstatning vil medisinsk dokumentasjon være sentral. Dette kan være legeerklæringer, spesialistvurderinger og andre faglige uttalelser.
Ved oppreisning vil dokumentasjon av selve hendelsen være avgjørende. Dette kan være forklaringer, vitner eller annen bevisføring.
Retten foretar en samlet vurdering av grunnlaget for erstatning.
Menerstatning og oppreisning i praksis
I praksis oppstår slike krav ofte i forbindelse med personskader eller straffbare handlinger. Mange saker behandles i tilknytning til forsikringsoppgjør eller straffesaker.
Hvordan kravet vurderes og behandles vil avhenge av dokumentasjon, skadeomfang og de konkrete omstendighetene.
Oppsummering
Menerstatning og oppreisning er erstatningsformer som skal kompensere for ikke-økonomiske belastninger. Menerstatning gjelder varig skade og redusert livskvalitet, mens oppreisning gjelder krenkelser og belastende handlinger. Begge vurderes konkret, og kan i enkelte tilfeller kreves samtidig.