Juridiskinfo.no

Foreldreansvar – hva innebærer det?

Hva er foreldreansvar?

Foreldreansvar innebærer rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Dette gjelder blant annet spørsmål om oppdragelse, omsorg, skolegang og andre viktige valg i barnets liv.

Foreldreansvaret skal utøves til barnets beste og innebærer et overordnet ansvar for barnets utvikling og trivsel.


Hvem har foreldreansvar?

Foreldre kan ha foreldreansvar alene eller sammen. Hva som gjelder, avhenger av foreldrenes situasjon og eventuelle avtaler eller avgjørelser.

Felles foreldreansvar innebærer at begge foreldrene må være enige om viktige beslutninger, mens aleneansvar gir én forelder myndighet til å ta slike avgjørelser.


Hva omfatter foreldreansvaret?

Foreldreansvaret gjelder personlige forhold, ikke daglige praktiske avgjørelser.

Dette kan blant annet omfatte:

  • valg av skole
  • medisinske beslutninger
  • flytting til utlandet
  • religiøs oppdragelse

Daglig omsorg følger normalt den forelderen barnet bor fast hos.


Forskjell på foreldreansvar og fast bosted

Foreldreansvar og fast bosted er to ulike spørsmål. Foreldreansvar gjelder beslutninger om barnet, mens fast bosted gjelder hvor barnet bor.

En forelder kan ha foreldreansvar uten at barnet bor fast hos vedkommende.


Endring av foreldreansvar

Foreldreansvaret kan endres dersom det er behov for det. Dette kan skje ved avtale mellom foreldrene eller gjennom avgjørelse.

Vurderingen tar utgangspunkt i hva som er best for barnet.


Hva skjer ved uenighet?

Dersom foreldrene er uenige om spørsmål som omfattes av foreldreansvaret, kan det oppstå konflikt. Slike saker kan forsøkes løst gjennom dialog eller mekling.

Hvis det ikke oppnås enighet, kan saken avgjøres videre.


Foreldreansvar i praksis

I praksis er foreldreansvar et sentralt spørsmål ved samlivsbrudd. Hvordan ansvaret organiseres, vil ha betydning for barnets hverdag og foreldrenes samarbeid.


Oppsummering

Foreldreansvar innebærer rett og plikt til å ta beslutninger om barnets personlige forhold. Det kan være felles eller alene, og vurderingen av hva som gjelder tar utgangspunkt i barnets beste.