Innledning
Bruken av digitale løsninger til juridisk kommunikasjon øker stadig. Et sentralt spørsmål for mange virksomheter er om løsninger som Digipost kan brukes i stedet for tradisjonelle brev, særlig i sammenhenger hvor det stilles krav til skriftlighet og dokumentasjon.
Spørsmålet er ikke entydig regulert i lovverket, og må derfor vurderes konkret.
Hva sier loven om skriftlig kommunikasjon?
Flere lover stiller krav til at meldinger må være skriftlige. Et viktig eksempel er tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2, hvor det fremgår at en “skriftlig meddelelse” kan gi grunnlag for tvangsinndrivelse av uimotsagte pengekrav.
Loven åpner for elektronisk kommunikasjon, men stiller krav til at den må være sendt på en betryggende måte. Hva som anses som tilstrekkelig sikkert, er ikke definert uttømmende.
Hvordan vurderes Digipost i praksis?
Digipost er en digital postkasse utviklet av Posten Norge, og brukes i stor skala av både offentlige og private aktører. Løsningen benyttes blant annet innen inkasso, helsevesen, politi og domstoler.
Dette indikerer at Digipost i mange sammenhenger anses som en tilstrekkelig sikker kommunikasjonsform. Samtidig understrekes det at den enkelte virksomhet selv må vurdere om bruken oppfyller kravene i det konkrete tilfellet.
Dokumentasjon og bevisverdi
Et viktig moment ved juridisk kommunikasjon er muligheten til å dokumentere hva som er sendt, og når det er mottatt. Digipost tilbyr funksjonalitet som gir kvittering med tidsstempel ved sending.
Dette kan gi en sterkere bevisposisjon enn mange alternative løsninger, særlig sammenlignet med vanlig e-post. Likevel vil bevisverdien alltid måtte vurderes konkret, blant annet opp mot om mottaker faktisk har fått tilgang til meldingen.
Ingen garanti i lovverket
Det finnes per i dag ingen eksplisitt regel som sier at Digipost automatisk oppfyller kravene til en “skriftlig meddelelse” i alle sammenhenger. Leverandøren selv gir heller ikke garantier for at løsningen oppfyller spesifikke lovkrav, for eksempel etter tvangsfullbyrdelsesloven.
Dette innebærer at ansvaret ligger hos den som bruker løsningen. Det må gjøres en selvstendig vurdering av om kravene til sikkerhet, dokumentasjon og varsling er oppfylt.
Må avklares gjennom rettspraksis
Et sentralt poeng er at mange av disse spørsmålene i praksis ikke er endelig avklart. Hvorvidt Digipost fullt ut kan likestilles med tradisjonelle brev i alle juridiske sammenhenger, vil i stor grad måtte avklares gjennom rettspraksis over tid.
Domstolene vil være avgjørende for å trekke grensene, særlig i saker hvor det oppstår tvist om gyldigheten av varsler eller krav sendt digitalt.
Praktisk tilnærming for virksomheter
For virksomheter som vurderer å bruke Digipost, handler dette i stor grad om risikovurdering. I mange tilfeller vil løsningen være både effektiv og sikker, men det kan være hensiktsmessig å:
- vurdere kravene i det aktuelle regelverket
- sikre god dokumentasjon av kommunikasjonen
- eventuelt kombinere med andre varslingsformer i kritiske tilfeller
Oppsummering
Digipost fremstår som en sikker og mye brukt løsning for digital kommunikasjon, også i juridiske sammenhenger. Samtidig finnes det ingen generell regel som automatisk likestiller Digipost med tradisjonelle brev.
Vurderingen må gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle, og den endelige avklaringen av rettstilstanden vil i stor grad utvikles gjennom rettspraksis.
Legg igjen en kommentar